Tilgivelse er et uttrykk for Guds kjærlighet.
Det er noe av det mest fantastiske og frigjørende som Jesus har gitt oss ved at Han tok på seg all vår synd og skyld på Golgata-kors.
Ef. 1, 7 :
«I Ham har vi forløsningen, ved Hans blod, syndenes forlatelse, etter Hans nådes rikdom.»
Tilgivelse er en fantastisk gave, for det vil si at Jesus har tatt på seg straffen og betalt prisen for det som jeg har gjort av gale ting.
Hvis vi realiserer oss det, så vil vår holdning til dette forandre seg og vår anger vil bli mye mer ekte og oppriktig og full av takknemlighet.
For da vil vi kunne be om tilgivelse ut fra ekte sorg og fortvilelse, og da vil vi vende om med full overbevisning om at vi vil gjøre alt som skal til for at vi ikke skal gjøre det om igjen.
Onde ting kommer fra hjertet. ( Matt. 15, 18-19. ).
Og da må vårt hjerte (vårt sinn) bli renset ved hjelp av Guds Ord,
Ef. 5, 26 :
«…for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet, «
Å tilgi er en TRO’s handling.
Ved å velge å tilgi, nekter vi å følge våre følelser og velger vi å underordne oss Guds Ord.
Det gjør man i TRO på at Gud vil vise den man tilgir, hvordan han/hun skal forandre på det som var årsaken til det som ble gjort mot deg.
Når vi ikke tilgir noe som har blitt gjort eller sagt imot oss, kan heller ikke Gud tilgi oss det som vi har gjort eller sagt eller tenkt som ikke var bra. ( Matt. 6, 14-15 ).
I Guds Rike er tilgivelse ikke noe man kan velge, det er den eneste veien som fører til Livet. Jo mer vi tilgir, jo mer vi blir lik vår Far i himmelen.
Det er noen ganger vanskelig å svelge. Men det er en befaling, ingen forslag !! Og det finnes ingen betingelser eller unntagelser. Gud sier at vi skal tilgi alle som gjør eller sier noe imot oss, som sårer oss. «That’s it» !!
Fra hjertet.
Det som er veldig viktig å være klar over, det er, at tilgivelsen må komme fra hjertet ! Det vil si at man må bruke viljen sin og bestemme seg for at man VIL tilgi, og gjøre det fra hjertet, dvs. at man mener det på dypet.
Da vil man merke at man blir FRI !!
Og det er ikke avhengig av om den som man tilgir har bedt om tilgivelse eller ikke, for det er en sak mellom han/hun og Gud, akkurat som det å tilgi er en sak mellom deg og Gud.
Det er mulig at tankene om det som ble gjort imot deg, og som du har tilgitt, dukker opp igjen, men da kan du med sikkerhet vite at det er fienden som prøver å binde deg igjen. Og da kan du med frimodighet bekjenne at du har tilgitt det, og at det ikke har noe mer makt over deg. Etter en stund og kanskje noen flere forsøk, vil det bli borte, hvis du holder fast på din bekjennelse.
Husk på at slike ting er åndelige, og at djevelen vil forsøke å binde deg igjen, men at Jesus har satt deg FRI.
Og når Han tilgir oss, så er det tilgitt !
Salme 103, 12 :
«Så langt som øst er fra vest, lar Han våre misgjerninger være langt fra oss.»
Husk på, at det ikke har noe med våre følelser å gjøre. Det er en sannhet etter Guds Ord.
Fienden kan her misbruke våre følelser til å la oss tro at det ikke har skjedd noe, og at vi ikke er tilgitt. Men da vet vi at Guds Ord er sannheten og der står det at vi blir tilgitt når vi bekjenner våre synder fra et oppriktig hjerte. ( 1.Joh. 1, 9-10 ).
Og så må vi være klar over, at vi må tilgi oss selv for at vi har tillatt synd i vårt liv, som stengte for fellesskap med Gud.
Så Tilgivelse er en femtrinns rakett :
- Vi må anerkjenne det vi har gjort eller latt være å gjøre , som synd !
- Vi må angre det på dypet av vårt hjerte.
- Vi må omvende fra det 100%, og bestemme oss for at vi aldri vil gjøre det samme igjen.
- Vi må be om tilgivelse fra et oppriktig hjerte.
- Vi må ta imot tilgivelsen og ha en visshet om at vi er tilgitt og renset i Jesu’ blod.